ereditare
v.tr.
-
ereditâ [erediˈtaː]
Coniugaçioin
ereditâ
Part. pass. ereditou
Ger. ereditando
Ind.
Pres.
- mi eredito
- ti t’erediti
- lê o/a l’eredita
- niatri ereditemmo
- viatri ereditæ
- lô ereditan
Impf.
- mi ereditava
- ti t’ereditavi
- lê o/a l’ereditava
- niatri ereditavimo
- viatri ereditavi
- lô ereditavan
Fut.
- mi ereditiò
- ti t’ereditiæ
- lê o/a l’ereditià
- niatri ereditiemo
- viatri ereditiei
- lô ereditian
Conz.
Pres.
- che mi eredite
- che ti t’erediti
- che lê o/a l’eredite
- che niatri ereditemmo
- che viatri ereditæ
- che lô ereditan
Impf.
- che mi ereditesse
- che ti t’ereditesci
- che lê o/a l’ereditesse
- che niatri ereditescimo
- che viatri ereditesci
- che lô ereditessan
Cond.
- mi ereditieiva/ereditiæ
- ti t’ereditiësci
- lê o/a l’ereditieiva/ereditiæ
- niatri ereditiëscimo
- viatri ereditiësci
- lô ereditieivan/ereditiæn
Imper.
- eredita ti
- ch’o/a l’eredite lê
- ereditemmo niatri
- ereditæ viatri
- ereditan lô