Conseggio pe-o patrimònio linguistico ligure

Conseggio ligure

DEIZE

Diçionäio italian-zeneise

ereditare

v. tr.
  1. ereditâ [erediˈtaː]

Coniugaçioin

ereditâ

Indicativo

Presente

  1. mi eredito
  2. ti t’erediti
  3. o/a l’eredita
  4. niatri ereditemmo
  5. viatri ereditæ
  6. liatri ereditan

Imperfetto

  1. mi ereditava
  2. ti t’ereditavi
  3. o/a l’ereditava
  4. niatri ereditavimo
  5. viatri ereditavi
  6. liatri ereditavan

Futuo

  1. mi ereditiò
  2. ti t’ereditiæ
  3. o/a l’ereditià
  4. niatri ereditiemo
  5. viatri ereditiei
  6. liatri ereditian

Conzontivo

Presente

  1. che mi eredite
  2. che ti t’erediti
  3. che lê o/a l’eredite
  4. che niatri ereditemmo
  5. che viatri ereditæ
  6. che liatri ereditan

Imperfetto

  1. che mi ereditesse
  2. che ti t’ereditesci
  3. che lê o/a l’ereditesse
  4. che niatri ereditescimo
  5. che viatri ereditesci
  6. che liatri ereditessan

Condiçionale

  1. mi ereditieiva/ereditiæ
  2. ti t’ereditiësci
  3. o/a l’ereditieiva/ereditiæ
  4. niatri ereditiëscimo
  5. viatri ereditiësci
  6. liatri ereditieivan/ereditiæn

Imperativo

  1. eredita ti!
  2. ereditemmo niatri!
  3. ereditæ viatri!

Partiçipio passou

  1. m. s. ereditou
  2. m. p. ereditæ
  3. f. s. ereditâ
  4. f. p. ereditæ

Gerundio

  1. ereditando